Den unge spanjolen jeg delte rom med her om natten var arbeidsløs. (Ja, det var bare vi to på rommet. Slik er det også på vandringen.) Det er en del unge arbeidsløse som vandrer Via de la Plata. Det er lett å forstå dem. Det er ikke all verdens prestasjon å gå fra Sevilla til Santiago, men det er jo ikke noe alle gjør. Så når de går der i det uendelige uten arbeid, kan det å gå ruta være en måte å prestere noe på; få til noe; gjøre noe; nå et mål. Kanskje de til å med får gleden av å ha noe å skryte aldri så lite av. Det kan de trenge!
En eldre kar fortalte meg at arbeidsløsheten blant unge i Extremadura nå er like under 50% - 50%!! Det er katstrofalt, trist og også ganske farlig på flere plan. De eldre forteller at alle unge som kan komme seg herfra, reiser.
Det er et utrolig vakkert område vi går i, men det er vel som i Sogn og Fjordane. Man kan ikke leve av natur alene.
Nå gir jeg opp denne maskinen for i dag. Har et par ting til jeg ville skrive, men det må en bedre maskin til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar