Til Galicia med snövær

Annet preg på naturen

På vei opp mot A Ganada-passet - sølete

Så er jeg i Galicia. I går fulgte Kjell meg et stykke på veien. Så gikk han tilbake til Puebla de Sanabria for å ta buss til Madrid. Jeg gikk videre alene og passerte vandringens høyeste punkt, Padernelo-passet 1360m. I dag har jeg passert neste pass, A Ganada, 1260m. Der fikk vi likså godt snøvær! Vi så i grunnen passet i nesten hele dag - fra begge sider, så det var bare en halvtimes tid da Gerald fra Irland og jeg passerte toppen, at alt ble tett og hvitt og det lavet ned. Vi så ingen verdens ting, verken bakover eller framover. Da vi så passet lå klart og fint en stund etterpå, foreslo Gerald at vi skulle gå tilbake - ikke alvorlig ment...

Det snør!

A Ganada-passet

Været er ellers sånn passe. Vi har justert våre forventninger kraftig. Er det bare regnbyger og kanskje gjøtt av sol, synes vi dagen har vært god. Det er iskaldt. Men det skal tas med i bildet at vi beveger oss på tusen meter og deromkring om dagen.

Men i dag var jeg førstemann på veien der jeg gikk, fordi bare jeg overnattet ved Padernelo-passet, og da skremte jeg opp tilsammen fire rådyr i løpet av en times tid. Det var flott!

Jeg så et kart over Spania i en bar for noen dager siden. Jeg fant Cadiz og så på veien jeg hadde gått opp gjennom Spania og vestover ovenfor Portugal. Det var uvirkelig at jeg har gått det. I dag er første dagen i den syvende vandringsuka. Uvirkelig. Jeg forstår ikke at jeg har gått alt det, egentlig. Har ingen opplevelse av å ha gått veldig langt og veldig lenge. Jeg er i vandringen min her og nå, og det er på en måte saken. Har nok noe med det å gjøre at jeg er opplagt og i god form. Sist jeg gikk langt alene, ble jeg så veldig matt og sliten uti fjerde uka. Det prøver jeg å ta lærdom av nå ved blant annet å spise mye mer enn jeg gjorde den gangen. Jeg spiser mye mer enn hjemme, og passer på å variere det jeg putter i meg. Dermed har jeg det flott! Ikke en eneste dag har jeg startet dagen med å tenke: "Nei, jeg orker ikke." Jeg kan sukke over været, og kvie meg for å bli våt og kald, men er frisk og opplagt og klar til å ta fatt på dagens etappe hver dag. Ingen "vondter". Det er flott.

Middag med blekksprut i Galicia

Men det er egentlig noe annet jeg vil skrive om i dag, så jeg legger ut dette, og begynner på det jeg egentlig  vil ha sagt...