Å alltid måtte ha tingene sine med seg, har sine konsekvenser. En konsekvens er at det føles som jeg kunne fly om ettermiddagen når jeg går rundt uten sekk. Det er så lett å gå! En annen sak skulle nok vært filmet: å gå på do med ryggsekk. Jeg går rett og slett aldri fra sekken på barer og restauranter. Dermed er det bare å prøve å komme seg ut og inn av toalettene etter beste evne - med sekk. Noen ganger er det prosesser som er så komiske at jeg kunne le høyt. Tenk dere de virkelig trange toalettene... Det har hendt mer enn en gang at jeg har måttet rygge inn. Som regel klarer jeg å få satt sekken ned der inne på et vis, men det må av og til litt tenking og ordning til. Det er i alle fall av de situasjoner som skaper smil i hverdagen. Det er noe av det jeg ser fram til disse to ukene vi er to som går sammen - å gå på do uten ryggsekk... :)
Det å alltid ha alt sitt på ryggen gir selvfølgelig også en veldig bevissthet omkring hva man bærer på og ikke bør bære på. Hvert papir, hver liten ting, hvert tomme beger som man ikke absolutt trenger, blir kastet. Du bærer det du trenger. Du vet etterhvert godt hva du dypest sett trenger. Det andre får bare ikke være med. Det skal bæres - hele tiden - uke etter uke.
Kanskje ikke lureste oppakningen
Jeg bærer bare på en helt unyttig ting - Norsk salmebok. Jeg trengte den i påska. Her er som sagt ingen salmer i dette landet. Når Kjell reiser hjem, skal han få ta den med seg.
Nå har jeg kommunisert mye. Kanskje dere blir lei der hjemme. Da får dere bare la være å lese. Det er jo ikke lesetvang på dette!! Jeg har vel et kommunikasjonsbehov. Takk til dere som skriver små kommentarer. Det er kjekt. De neste to ukene, mens Kjell er her, blir det trolig ikke skrevet så mye.
Ha en god vår i Norge!
Flott at Kjell kommer ned nå..du har gått lenge med deg selv nå..da blir det en litt annerledes vandring.Jeg gikk i 2009 mutters alene fra Caceres til Astorga...ikke for det at det er noe galt...men det er en ganske annerledes vandring...
SvarSlett