Jeg har fått stifte bekjentskap med helsetjenesten på lokalplan etter fallet mitt. Noen vandrere sier at man ikke bør komme på sykehus her, men helsesentrene i byene og landsbyene er flotte, så langt jeg kan bedømme den hjelpen jeg har fått. (Har vært innom 5 Sentro de Salud nå.) Jeg skrøt av det til den unge spanjolen jeg delte rom med for noen dager siden. Synes det er kjekt å skryte av noe i det landet jeg er gjest i. Han smilte fornøyd. Jeg uttrykte også forundring over at alt er gratis. Jeg har så langt ikke betalt en krone. Jeg forklarte ham at i Norge må vi alltid betale noe - opp til et visst beløp i året. Han var forundret, for ikke å si bestyrtet, og lurte på om vi ikke betalte en egen skatt til helsevesenet i Norge. Jeg forklarte at vi betalte til helsevesenet gjennom den vanlige skatten vår, som er høy.
Det er grunnen til at han var bestyrtet som er interessant her. Han kunne ikke fatte at det gikk an å ha et helsevesen der alle måtte betale noe for tjenestene. Hvis det var slik i Spania, ville de fattige, de arbeidsløse og landarbeiderne ikke ha råd til å gå til lege, mente han. Derfor måtte det selvsagt være gratis.
Konklusjonen hans var klar: Siden vi kunne ha en slik ordning, måtte alle være rike i Norge. (Merk dere den!) Dermed er vel et viktig dilemma i helsevesenet presentert: En gratis vare har en uendelig etterspørsel (ifølge Kjell med økonomisk gymnas). Men hvor mye eller lite skal vi som pasienter betale for at ikke noen blir utestengte p.g.a. økonomi? Her vandrer jeg i alle fall fra helsesenter til helsesenter og får den hjelpen jeg trenger hver gang.
Fin igjen nå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar