I dag

Jeg har gått nesten 35km i dag, pluss litt rundt i Hervas, her jeg er, så egentlig har jeg gjort det jeg skal i dag, kjenner jeg. Men når jeg har tilgang til internett for første gang siden mandag, bør jeg benytte sjansen.

Dette har vært en flott dag her. Hjemme er det begravelse, og det har ligget der som et bakteppe for gode opplevelser. Det er ikke det at været er så fantastisk. Etter den ene dagen med varme, er vi tilbake der jeg har vært det meste av tida: fint, kjølig, lett overskyet vårvær. I dag traff regnet meg også før jeg var i hus etter byvandringen. Men det er som jeg har sagt før: Fint vandrevær. Grunner til at dagen har vært god:

1. Jeg har hatt en siste runde hjelp med skadene jeg fikk da jeg falt, og det ser ut som det hjalp.

2. Jeg har hatt en illsint liten blemme under foten som har herjet i godt over en uke. Har stukket den jevnt og trutt uten store varige resultater. Til slutt prøvde jeg noe jeg bare har sett andre gjøre: la inn "dren" på kryss og tvers med tråd. Da ga den opp, gitt! "Flatet ut", er vel et dekkende uttrykk for en hissig blemme som gir opp kampen. Det har jeg feiret med å gå 35 km hit til Hervas i dag.

3. Jeg er halvveis! ... og det er jeg altså slett ikke. Jeg teller ikke kilometer, så når jeg er halvveis i kilometer, aner jeg ikke. Det er i hvert fall ikke ennå. Og jeg er ikke halvveis i dager heller. Har noen igjen dit, men jeg gjorde noe  idag som ga meg en overraskende og sterk følelse av å passere midten: Jeg gikk under Caparra. (Dere kan google dette navnet på bilder, så vil dere fort se hva det dreier seg om.) Midt ute i det store intet av vakkert beitelandskap og eiketrær, står en romersk triumfbue. Det var en romersk by rundt den en gang i tiden, da. Denne romerske triumfbuen brukes som symbol for Via de la Plata, og idag tidlig fulgte jeg romerveien under buen. Da visste jeg at jeg passerte midten. Slik var det bare. Det har vært en god dag!

Caparra

Selvportrett under Caparra