... og hvor er vâren?

... i alle fall ikke her... Et par dager før Kjell kom ble det veldig kjølig. Jeg lurte på om det var frost på marka da jeg startet på fredagen. På lørdagen regnet det, og jeg skulle heldigvis ikke gå. Jeg skulle til Salamanca å møte Kjell. På søndag hadde vi hviledag i Salamanca, og det var bitende kaldt. Vi brukte flere timer i katedralen, og spørsmålet var bare hvor det var kaldest - inne i katedralen eller ute. Da vi kom derfra påsto jeg i alle fall at kulda hadde krøpet både nedenfra og overfra, så jeg hadde bare et parti rundt magen som var varmt. Vi måtte ligge under dyna ei stund å varme oss opp før vi var klar for mer turistliv.

Heldigvis var det oppholds og litt sol av og til både mandag og tirsdag for vinden var kald. Med godt med klær på, syntes vi det ble gode dager. I dag har vi hatt på oss det vi har av klær omtrent. (Jeg har gått med stilongs under buksa og regnbuksa.) Det har vært oppholds og yr/småregn om hverandre og frisk, kald vind fra vest. Til slutt ble det også skikkelig regn. Vi ble våte.

Det er kaldt!

Vi vil ikke vite så mye om dagene som kommer, men vet så pass at så kaldt som i dag skal det heldigvis ikke være videre, men varmt blir det ikke denne uka, og dager uten regn kan vi ikke regne med. Dette var selvsagt ikke det jeg håpet for Kjell når han er her i to uker, men vi har hatt det kaldt og vått her nede i april før, og håper på den andre uka hans.  Vi sjekker ikke været i Norge, men regner med at når det er så hinsides ille her, har dere det bra der oppe. Slik pleier det i alle fall svært ofte å være.

Kjell har altså kommet vel ned; har funnet meg, og er i gang med å gå han også. Det er kjekt å være to en periode. I dag gikk vi ikke til herberget. Vi gikk inn av første dør med overnatting av litt høyere standard og spurte: Har dere noe varmt å spise nå? Har dere et rom til oss MED VARME? Da vi fikk ja på begge spørsmåla, ble vi her...

I går var vi på et spesielt herberge på veien. Det ligger i en liten landsby som bærer det flotte navnet Fuenteroble de Salvatierra. Ofte kan vi lure på om kirken her nede ikke vil ha noe med vandrerne å gjøre. Det er ofte håpløst å finne ut når det er messe. Det er ingen oppslag på herbergene, og vi blir ikke invitert heller. Men ikke slik i Fuenteroble de Salvatierra. Presten der er kjent for å arbeide ivrig for pilegrimsveien. Presteboligen er langt på vei bygget om til herberge; i tillegg til at han tar seg av ungdommer med problemer; har flere folk i arbeid, holder messer, driver katekese med barna...

prestegården i Fuenteroble de Salvatierra

Spleisemiddag i prestegården varmer på flere måter

I går var det messe kl 17; vandrerne var integrert på en veldig fin måte. Vi sto i en ring og ba Fader Vâr sammen, alle på sitt eget språk blant annet, og vi fikk en egen velsignelse til slutt. Folk var tydelig rørt. Det gjør inntrykk og det gjør godt å bli tatt med inn i et fellesskap. Det er bare så veldig få steder det skjer her.

I fjor organiserte denne presten pilegrimsvandring for 200 personer fra området her til Roma. De bærer med seg noen pilegrimsfigurer herfra som de fraktet på esler. Nå er han i full gang med å organisere årets vandring som som skal gå fra Oslo til Trondheim. Han får ikke tak i esler, så det må bli hester i Norge. Tenk om det blir 200... opp Gudbrandsdalen... ! Kanskje vi får høre om det. Som dere forstår: Dette er en person som brenner for mye, og får til mye.

Vi sitter her varmt og godt og har bare en treretters middag igjen av dagens program. Ingen sorger - bare et aldri så lite håp om litt varme til Kjell. Skal hilse så mye fra ham.