Havet ved Muxia
Havet ved Leres
Været denne siste uka har vært mer enn jeg har våget å håpe på. En dag med tåke, og ellers sol og vind med en temperatur som gode, norske sommerdager. I dag har jeg gått siste etappe ut til havet her ved Finisterre. Sola har skint fra skyfri himmel. Det har vært vindstille(!). (Dette er Spanias Stadt.) Havet har ligget nesten som et speil. Nå har jeg spist middag på uterestaurant i bare kortarmet trøye. Det oppleves som reine velsignelsen nå som en avslutning. (Regnet kommer visst tilbake om et par dager.) Hele dagen har jeg vært alene. Kjenner ingen jeg har gått sammen med tidligere. Så dette er en annen slags avslutning enn den jeg hadde i Santiago. Men jeg var flere timer der ute ved verdens ende alene - helt flott.
Havet ved Finisterre - verdens ende
0 km igjen
Jeg hadde en litt vill drøm om å krysse Spania alene til fots fra havet i sør til havet i nordvest. Den var sø pass småvill at jeg nesten ikke torde fortelle om det til folk. Nå har jeg gjort det. Ute ved havet i dag har jeg tenkt pâ denne drømmen, og at den ble til virkelighet. Alle mennesker må få drømme. Drømmene etter 60 er annerledes enn drømmene når man er 30, men "Sometimes you have to re-dream your life."
--------------
Så er fortellingen om veien og vandringen fortalt ferdig. Om det også er en lignelse om livet, får hver og en finne ut. Bare en setning gjennstår i fortellingen. Denne: "Den viktigste veien, er veien hjem."
-------------
"Å få lov til" er et begrep som kan fylles med mange ulike forståelser. Jeg legger i hvert fall fire ulike forståelser i det når jeg sier:
Jeg er svært, svært takknemlig for
at jeg har fått lov til å gjøre dette!
TAKK!
Vandringen er over. Noen har satt igjen vandreskoene sine.
Gratulere med fullført prosjekt....
SvarSlettGratulerer, Bjørg! Og velkommen heim!! Klem Guri
SvarSlettHei! Jeg hørte på foredraget ditt i går kveld på De Heibergske Samlinger. Tusen takk, veldig insprerende! For en fantastisk opplevelse du må ha hatt. For en tøff dame du er! Jeg hadde faktisk et lite spørsmål tilslutt, men kviet meg litt fra å spørre.... Hva hadde du i sekken? Hvordan klarte du å pakke så lite og lett?
SvarSlettLykke til videre med nye vandringer, og takk igjen for at delte opplevelsen med oss!
Oi! Jeg er veldig sjelden inne her, og det er ennå sjeldnere jeg ser på om jeg har fått kommentarer. Ser denne først nå. Må tenke litt før jeg skriver noe om det, for det er faktisk et helt A-4-ark med sikkord som er pakkelista mi. Kommer tilbake til saken.:)
Slett