10.05 Til Santiago med sol

I går var jeg ute på veien så fort lyset tillot det. Skulle bare gå 17 km til Santiago. Varmen var i lufta. Utrolig deilig! Tenk at jeg virkelig skulle få oppleve dette! Så gikk jeg de siste km og inn i Santiago i kortarma trøye, med solhatt og oppbretta buksebein!

Nå ser jeg katedralen!

Gikk rett til katedralen og var der i god tid til pilegrimsmessen kl. 12. Det var allerede få sitteplasser kl 1/2 12. Katedralen ble stappfull. Folk sto og satt alle steder - slik det pleier å være. Der var dagens vandrere med sekk på ryggen. De har da akkurat kommet inn, slik som meg. Der er vandrere fra dagen før. De fleste blir her i byen en dag eller to. Og så er det mange turister i denne byen. Det er flere messer i katedralen i løpet av dagen, men turistene vil også gjerne være på pilegrimsmessen kl 12, for å oppleve stemningen og se alle vandrerne. Det blir lest opp en oppsummering av hvem som har kommet inn fra hvilke utgangspunkt dagen før. Der skal jeg også være i statistikken nå.

Når nattverden var delt ut, svingte det kjempestore røkelseskaret seg til taket i den store katedralen og folk klappet. (Hvis noen vil se hva dette dreier seg om, så kan dere skrive inn "botafumeiro santiago" på You Tube. Hvis noen vil se og høre nonnen som øver sanger med oss før messen, så se Einars enkle, vakre video: http://www.youtube.com/watch?v=bF0mpz-ES9o )

Etter messen gikk jeg ut på Plaza de Obradoiri foran katedralen. Der var fullt av vandrere som var kommet inn. Traff kjente. Tok av sekken. Satt på bakken i sola. Ga og fikk håndtrykk og klemmer. Hadde tenkt at dette kanskje skulle være litt vanskelig - å komme hit og være ferdig så langt, men det var bare kjekt.

Så gikk jeg til pilegrimskontoret og fikk "sertifikatet" mitt; det offisielle dokumentet på at "gått er gått". Da kom det noen tårer.

Halv åtte møttes folk fra ruta sørfra på Plazaen. Vi som kommer fra en "liten" rute, kan fort drukne i havet av vandrere som kommer inn fra hovedruta østfra, men her var vi. Etterhvert var vi 12 stk som gikk for å spise sammen. Rundt bordet satt: Tre italienere nederst (en ung mann og to damer på min alder). Så et ektepar fra Nederland. Overfor dem en dame og en mann fra Tyskland. Så to franske, Marie og en mann. Overfor dem ei ung jente fra Østerike og jeg fra Norge. Øverst ved bordet en spanjol. Slik samles Europa på pilegrimsveiene i Spania.

Ute på plassen etterpå var det fremdeles bra temperatur og praten gikk videre - med avskjedspreg. Marie og jeg takket hverandre for fellesskapet disse ukene, ønsket hverandre alt godt, og gikk hver vår vei der fra.
                                                                   ............
I dag har jeg hviledag i byen. Det er en by på ca 100 000. Det skal være ca 30 000 studenter her. Byen har et tydelig preg av to ting: Ungdom og vandrere. Dessuten er byen provinshovedstad i Galicia. Vi er også nær havet. Her kan du få alt du ønsker deg av sjømat. Jeg har spist "pulpo" (kokte, tykke blekksprutarmer skåret opp i skiver) og "chipirones" (småblekksprut) i tillegg til fisk.

Dersom jeg ikke må gjøre plutselig om på planene mine, går jeg videre på ruta til Finisterre i morgen.
                                                               ------------
Takk for de små kommentarene. Det er alltid kjekt å finne dem her.