Drømmen er her! Regnbygene ga seg tidlig. Det er lettskyet. Sol. Varm vind. Går i bare ulltrøyene med oppbretta armer, og oppbretta buksebein. Sekken er plutselig så mye tyngere. Den er full av klær. Svetter! Blir rød og kokt i ansiktet. Det har vært en drøm av en ettermiddag! De siste 5 km hit til det siste herberget før Santiago, gikk jeg så sakte at da jeg så på klokka og den var halv seks, begynte jeg å lure på om jeg hadde gått forbi.
Nå har jeg sittet ute lenge i den varme kveldssola. Bare jeg. Alle de andre er inne. Jeg har lengtet etter dette: Å sitte ute i varm kveldssol. Forrige gang var 2. påskedag. Jeg gikk rundt og småkvitret litt over været, og fikk et kvasst svar fra en tysker som har sett ut som en tordensky den siste uka, og som ennå ikke har smilt igjen: "Etter 35 dager med regn, ja." 1: Ja, vi har hatt svært dårlig vær. 2: Nei, det har ikke vært 35 dager med regn. Innimellom har vi hatt dager med oppholds. 3: I kveld er det en drøm av en kveld. Så smil da mann!!
Siste herberget før Santiago. Fint!
................
Å vandre i Galicia: Folk her (vandrerne) snakker om at det er så vakkert i Galicia: Det bakkete landskapet. Den spredte bebyggelsen. Så grønt og frodig. Alle de vakre skogene med løvtrær. Jeg tenker: Det er greit nok her, men egentlig er dette som å vandre på Østlandet. Det er veldig likt. Det er ikke noe galt med Østlandet, men jeg reiser ikke til Spania for å oppleve hjemtraktene mine. Dermed er Galicia ikke et område jeg ville oppsøkt for å gå. Vi går her fordi rutene ender her - i Santiago. Eneste tydelige forskjell fra hjemme, er at husene her er av stein; og så har ikke vi eucalyptusskoger - verken ulempene eller den gode lukten. Ja, også en ting til: Det er i grunnen veldig dårlig med hagepalmer på Østlandet.
Galisisk stabbur
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar