08.05 Antonio

08.05: Jeg fortalte tidligere om Antonio. Han som går barbeint fra hjemmstedet sitt ved havet i sørøst diagonalt over Spania til Santiago i nordvest (1600 km). Han går fordi han lovet det dersom moren hans ble frisk. Hun er like gammel som meg. Nå er Antonio "oppdaget". Et TV-team skulle filme og intervjue ham i Laxe i ettermiddag. Så skulle de kjøre ham til en god natt på et fint hotell. Han var ikke så begeistret for det siste. Han sa i dag tidlig at han heller ville sove på herberget med oss. Det er en del av pakken liksom.

Da jeg gikk inn i herberget i Laxe i ettermiddag, for å si fra til Marie at jeg ville gå lenger, forsto jeg plutselig at det var en stor linse som pekte mot meg ut av en masse plastgreier mot regnet. Så nå går jeg kanskje til filmen jeg også.

(11.05: Det er ikke bare bare når madia bryter inn i folks opplegg av ulike slag. TV-opptakene gjorde at Antonio ble en dag forsinket. Når han heller ikke går så lange etapper på bare bein, kom han ikke i mål i Santiago sammen med de han har gått sammen med i det siste. Det var ingen Antonio på middagen en del av oss var samlet til her i Santiago i går kveld. Vi håper han kommer i dag.)
                                                                      --------------



I hermetikkboksen av et herberge: Vi sov greit i boksen vår, men ingenting tørket. I dag tidlig hang det dråper i taket og det var fortsatt like vått på gulvet. (Hvorfor sover vi da ikke et annet sted? Svar: Det er ingen alternativer akkurat her.) Jeg lå i underkøye og hadde hengt de våte klærne mine opp i ribbene i køyebunnen over meg. Det var i håp om at de ville tørke aldri så lite av litt kroppsvarme fra meg, men det var nytteløst. Dermed var det bare å pakke de tørre klærne godt ned i sekken, så jeg hadde noe å ta på meg når vandringen var over, trekke på seg de våte, og stikke føttene i våte sko. Som om ikke det var nok, kom vi til baren for å kose oss med rista brød og kaffe, og så hadde de ikke brød på baren. Dermed røyk den gode morgenstarten. Kaffe og noe kunstig kliss er ikke noe å starte dagen med, men slik ble det.

Det ble faktisk en god dag - alt er relativt. I går var stiene elver og vannhull og gjørme. I dag var det fine små grus- og asfaltveier gjennom skoger og enger. Det regnet og jeg ble våt, men det var fin temperatur. Dermed synes jeg dagen ble god; så god at da jeg kom til Laxe, ville jeg ikke stoppe der. Det var et veldig greit herberge, og de fleste stoppet der, men jeg hadde ikke lyst. Jeg kunne allikevel ikke bli stort våtere. Det var fint å gå og jeg var varm. Dermed ble det 5 km til gjennom nyutsprunget eikeskog til Silleda. Der hadde jeg et billig, firestjerners Spa Hotel i notatene mine, og dette var absolutt dagen! For den nette sum av 28€(!) bodde jeg med frokost som en dronning. Alt tørket i løpet av natten, til og med skoene mine.

(Mer siden.)