Nå er det like før...

I forrige innlegg for snart 3 måneder siden, har jeg skissert de grove trekk i planene mine. Nå er det noe over en uke til jeg drar. Av prinsipp skriver jeg ikke datoer. Det er vanskelig å konsentrere seg om andre ting. En drøm nærmer seg realisering. Om drømmen også blir oppfylt, avhenger mye av hvordan foten min har tenkt å oppføre seg. Den er ikke helt god. Den kan velte hele lasset. Prøver å trøste meg med at jeg hadde en liten betennelse i den samme foten da jeg startet på den første lange vandringen min, og da gikk jeg det av meg. Har gjort om på de opprinnelige planene mine, slik at jeg kan holde korte etapper i 8 dager i strekk til å begynne med. Da har jeg gjort det jeg kan. Etter det er det ikke mulig å gå kort lenger. 

For å huske hva som er viktig oppi alt dette fokuset på denne foten som ikke helt vil, har jeg med meg et dikt av Hans Børli, som Per Arne Dahl siterte i Vårt land for noen dager siden:

Styrken -

den virkelige styrken –
har i si hand en stav
som heter svakhet.
Den dagen styrken glemmer
å stø seg til denne mjå seljestaven
da snubler den i en kingeltråd
og brekker lårhalsen.

Jeg lander i Malaga og overnatter, tar buss eller tog til Cadiz og har en ettermiddag til å få det første stempelet i pilegrimspasset, kanskje få litt kart og noen råd hos turistinformasjonen og se byen. Morgenen etter skal jeg være i gang å gå. De første seks dagene fra Cadiz til Sevilla kan jeg ikke regne med å møte andre vandrere. Det vil i tilfelle være rein bonus. Ruta er svært lite gått, og mars måned er tidlig. Fra Sevilla vil det være annerledes. Der begynner ruta som kalles Via da la Plata. Der vil jeg møte andre. Hvor mange som starter så tidlig som i slutten av mars, vil vise seg, og hvem jeg vil møte er spennende!

Psykologen Einar Lunga skrev i vinter denne kommentaren til vandringen sin på Via de la Plata i 2009. ”Vi er i begynnelsen av vår 1000 km'ers vandring gjennom Spanias indre opp mot Santiago i nordvest. Et eventyr er i gang. Og det moderne livet rommer ikke for mange slike eventyr der en kan føle seg fri og frank, på egen hånd der en må stole på seg selv og sin kropps kapasitet og sin sjels vilje og robusthet, og der en kan nullstille seg personlig og sosialt, og møte folk uten alle slags ytre distinksjoner og kjennetegn som egentlig er en selv fremmed.”

I Ringenes Herre av Tolkien sier onkelen Bilbo (som hadde vært ute på en stor reise) til nevøen Frodo (som skulle komme til å legge ut på en stor reise): “It’s a dangerous business, Frodo, going out your door. You step onto the road, and if you don’t keep your feet, there’s no knowing where you might be swept off to.”

Jeg har en plan, så får vi se hvordan det går… Jeg skriver ikke noe mer på bloggen før jeg er i gang.