Medvandrere!

Samme kveld: Så var de her plutselig, medvandrerne. "Alle" begynner i Sevilla, og her i Guillena ser vi hvem som er på veien med oss. Nå er vi 10 på herberget. Herberget er nytt og fint, 20 senger fordelt på tre rom. Så nå har jeg rullet ut soveposen og funnet mitt eget tynne, lette håndkje for første gang på turen.

Her er det internasjonale klientellet: 2 franske ektepar (det ene paret snakker bare fransk og det andre paret har spansk som fremmedspråk. Så det blir knoting.) 1 fransk dame (som snakker udmerket engelsk). Jeg satt i en park og så plutselig en hatt og en ryggsekk, og ble så glad at jeg sprang etter henne. 1 australier. 1 nederlender (de pleier å snakke både det ene og det andre språket, men han her snakker verken det ene eller det andre språket). 1 spanjol (som skryter av at han skal gå til Santiago på 25 dager). 1 tysk dame. Jeg.

Australia, (Frankrike i bakgrunnen), Tyskland og Frankrike

Vi knoter og prater på mulige og umulige språk, og det er kjekt. Jeg vet at jeg kommer til å bli dyktig lei av andre vandrere og herbergene innimellom. Men nå var det kjekt!!

Vandringen med andre på veien, er en annen enn vandringen helt alene. Jeg går ikke sammen med noen på dagen, men de er der foran og bak meg et sted. Det kjennes greit nå. Det har vært fin vandring i dag, og det blir like fint i morgen i naturparker på stier/småveier gjennom eikeskog og beitemarker. Men jeg har gått her en gang før og ser nok særlig hvor annerledes det er fordi det er så uvanlig tørt. Det er ikke brunt som om høsten, men det er definitivt ikke grønt som om våren slik Kjell og jeg har sett det tidligere. Buskene med de vakre, hvite blomstene blomstrer, men alt trenger regn. Vi vandrere klarer oss selvsagt godt uten, for vandreværet er fortreffelig!