Den mjâ seljestaven

... så snublet jeg og falt.

Jeg henter opp igjen diktet jeg satte inn her rett før jeg begynte å gå.

Styrken -

den virkelige styrken –
har i si hand en stav
som heter svakhet.
Den dagen styrken glemmer
å stø seg til denne mjå seljestaven
da snubler den i en kingeltråd
og brekker lårhalsen.

Det siste jeg skrev sist var at jeg var så glad. Jeg hadde klart en tremil uten at foten protesterte for mye. Jeg tenkte at jeg hadde gjort kloke valg ved å gå korte etapper i så mange dager. Jeg så framover med en viss trygghet og tenkte: Dette klarer jeg nå. Styrke, men uten den veike seljestaven. Jeg hadde vel lagt den litt fra meg. 


Og hvor lenge var Adam i paradis? 1 1/2 døgn. Så ligger man der - på veien - og i livet. Noe slår beina under all selvsikkerheten. Det er mye som skal læres på pilegrimsveien.

Jeg gikk her langs veikanten, og plutselig var det gjort.

Hva skjedde? Omtrent ingenting. Jeg snublet i noe annet enn et spindelvev og brakk hendigvis ikke noe som helst. Jeg snublet i alle fall, og fikk fart framover, og sekken gjorde resten. De av dere som har snublet med ryggsekk, vet hva som skjer. Den kommer i fart og sender deg hodestups i bakken - bokstavelig talt. MEN JEG ER IKKE ALVORLIG SKADET! Jeg landet på ansiktet og kneet, og ser ut som jeg har vært i krigen, og folk snur seg etter meg på gata, men ingenting er brekt og øyet ikke skadet, når jeg bare får det opp igjen, ser jeg godt. Sentro de Salud (helsesenteret) både i Monesterio der jeg kom inn og her i Fuente de Cantos, har stelt pent med meg. De er kjempegreie og gir meg klar beskjed om å gå til senteret i neste by neste dag for å sjekke at alt er bra. Jeg har ikke vondt. Ser bare ikke ut. ... og har lært en lekse til om å ikke tro at man kan være så flink at man har sikret seg. Plutselig ligger man der - både på veien og i livet. I går kveld gikk Marie og jeg ut for å få oss litt mat. Jeg trengte det. Da vi satt ved bordet sa hun: I think you are sexual atractiv with that terrible eye. Didn¨t you see how the men in the bar were looking at you." :)


Et blikk inn i hva som kan skje når en vandrer får problemer: Påâ vei inn til byen Monesterio etter fallet, gikk jeg forbi to som så hvordan det var fatt med meg. De kunne ikke hjelpe meg mye, så jeg gikk alene inn og fant hjelp. Men etterpå hadde de kommet til herberget og fortalt at Bjorg var skadet. Dermed går franske Marie (som er jamngammel med meg) ut for å lete etter meg. Så hun var ikke på herberget da jeg kom meg dit noe senere, plastret og stelt med. Sheidy, som er palestinsk kristen fra Nazareth, byttet ispakker til meg hele resten av dagen. Dorothea, fra Tyskland, fulgte meg bort igjen til helsesenteret for å avklare noe jeg ikke hadde forstått helt. (Hun snakker bra spansk.) Australske Don - som alltid vil gå alene - tilbød seg å gå sammen med meg i dag. Alle var enige om at jeg ikke skulle gå alene. Slik er det også på pilegrimsveien. 

Jeg har ikke gått i dag. Jeg får ikke åpnet øyet. Jeg trenger skikkelig syn på begge øynene, så jeg har dybdesyn og ikke snubler en gang til. Det regner jeg med å ha i morgen. Så den mjå seljestaven...